Distanseridning


Saja
Marianne Solberg

Distanseridning er en konkurransegren som passer til alle hester og ryttere som er interessert i turridning. Som i andre ridedisipliner er distanseritt delt opp i klasser. De laveste klassene (lett D) kalles turritt og er ikke over 29 km, mens de høyeste klassene er grand prix og er 160 km.

Det er tre bedømmelses muligheter i distanseritt. Clear Round, optimaltid og fri fart.

De laveste klassene Lett D (max 29 km), Lett C ( max 49 km) og Lett B (max 59 km) kan bedømmes som Clear Round. Det vil si at klassene ries i et tempo som ligger mellom 8 og 15 km i timen. Klassene kan også ries på optimaltid. Da skal rytter og hest ri mot en fastsatt tid som er gjort kjent på forhånd.

Klassene LB og lett LC kan også arrangeres på fri fart. Det vil si at ekvipasjen som rir raskest fra stert til mål vinner.

Klassene f.o.m. LA ( max 79 km) ris alltid på fri fart.

Fra og med LC (bedømmelse fri fart) er det obligatoriske veterinær kontroller før, underveis og etter målpassering. Her er det også min 1 pause i LC. Hvor mange pauser det er varierer hvor stor klassen er.

I veterinærkontrollen skal hesten gås over av veterinær og de som ikke blir godkjent blir eliminert. Hesten skal godkjent travprøve og pulskontroll. Det er vanligvis en max pulsgrense på 64, men denne kan være lavere. Det er også viktig å la hesten få rikelig med vann gjennom rittet. Spesielt på varme dager. Det hender veterinærene tar hester ut av konkurransen for at de er ”tørre”.

I alle klasser er det også en minimumstid 8-10 km/t.

I mesterskapsklasser kan det også være minimums vekt for rytter, på 70 eller 75kg. Da må små og lette ryttere montere blyvekter på sal/utstyr.

Distanseridning, spesielt de lave klassene kan utmerket kombineres med andre former for hestesport, både for rytter og hest.

Man kan gått ri distanseritt uten store investeringer i utstyr eller hest.

Alle hester og ponnier kan delta i distanseritt. Araberhesten er mest brukt å egner seg best på de lange rittene pga dens utholdenhet og styrke.

Barn og voksne deltar på samme vilkår. Det er ingen øvre aldersgrense men det krever at men er min 10 år eller er i følge med en voksen person. Man må også være medlem av en rideklubb.

Den form for distanseridning vi kjenner i dag ble utviklet på 1930 tallet i USA. I dag er det utøvere over hele verden som rir distanseritt. Det arrangeres Vm, Em og nasjonale mesterskap. Hvert år konkurreres det også om ”ELDRIC” – poeng. ( ELDRIC = European Long Distance Ride Conference) i en cup hvor det må ris min 3 ritt i 2 forskjellige land for å få poeng. De høyeste klassene gir flest poeng.

For å delta i de lengste klassene kreves det mye trening og god forberedelse for både hest og rytter. Det vil være enorm belastning for dem begge, så for å delta i lange ritt er det mye trening som må gjennomføres først. Man må kanskje bruke flere år på å bygge opp hestens muskel, ledd og seneapparat så det blir gått nok til å tåle påkjenningen av å gjennomføre et langt ritt.

Når en trener hesten hardt er det som i alle idretts grener viktig å ha et bra kosthold og nok hvile. Det er viktig at hesten får nok mat pluss de vitaminer den trenger. Dette for at kroppen skal greie å bygge seg opp i stede for å brytes ned.

Variert trening er og viktig. Det kan være lurt å lage et treningsopplegg slik at hesten får den treningen den behøver, uten at treningen blir for ensformig.

En god distansehest får man ved å skyndte seg sakte så hesten får utviklet seg underveis.

Det er i distanseridning hele tiden om å gjøre å disponere kreftene til hesten riktig gjennom løpet. Den rytter som kjenner sin hest gått og greier å disponere kreftene på en bra måte vil komme mye lenger enn en rytter som ikke vet hva hesten sin er god for.

Liker du turridning og konkurranse er nok distanseridning en perfekt gren å delta i uansett hvilket nivå man er på.


Lykke til ...