| Den bærende strukturen i hestens kropp er skjelettet. Skjelettet
gjør hesten i stand til å holde seg oppreist, og bevege
seg. På tross av utseendet er skjelettet levende vev. Skjelettet
har blant annet følgende funksjoner; - Det bærer vevene omkring - Det beskytter livsviktige organer, og andre bløtdeler i hestekroppen - Det understøtter kroppsbevegelsene, og gir feste for muskler og sener 1.Halsvirvler (I alt 7 stykker) |
 |
Shagya - araberens silhuett likner svært på
silhuetten hos en renraset araber. Stort sett er imidlertid shagya
- araberen litt større og kraftigere. Hodet skal være
uttrykksfullt, med konkav profil, avsmalnende og liten mule, og
spesielt tynn hud. Øynene er store og uttrykksfulle. Vinklene mellom skjelettdelene og deres innbyrdes lengde er en viktig forutsetning for gangen og prestasjonsevnen. En passende skulder gir en skrå overarm, som er en fordel for bevegeligheten i skulderleddet. En lang underarm gjør at kneet kan føres lengre frem. Et langt lårben gir gode fartsegenskaper. |
 |
| Muskler er dannet av bitte små fibre som skaper bevegelse
ved å trekke seg sammen. Når hesten står stille
er det bare noen få muskelfibre som må arbeide for å
bære hestens vekt, mens når hesten jobber må alle
fibrene i musklene trekke seg sammen. De viktigste musklene sitter
i skuldrene, kroppen og bakparten. Bena har ikke tungt muskelvev.
Dette gjør at de er lette, og får mindre luftmotstand.
De fleste av hestens muskler er festet til skjelettet med små
leddbånd. Imidlertid overføres overarmsmusklenes - og
lårmusklenes arbeid til bena ved hjelp av kraftige sener.
|
 |
Når musklene trekker seg sammen for å utløse energi, produseres det også avfallsprodukter. Et av disse avfallsproduktene er melkesyre, et stoff som gjør at hesten føler seg sliten hvis det får hope seg opp. (Det er faktisk melkesyre som gjør at vi også kjenner at det verker i musklene etter en stund når vi trener.) En effektiv blodtilførsel til musklene er med å forhindre opphopning av melkesyre. Slik blodtilførsel blir bedre etter hvert som vi trener. Det gjelder derfor å trene regelmessig, slik at hesten får mulighet til å utvikle og vedlikeholde det vi kaller kondisjon. Det finnes to typer muskler hos både hest og menneske, nemlig tverrstripet muskulatur og glatt muskulatur. Den tverrstripede muskulaturen er den som står beskrevet ovenfor, som viljen kan bestemme over. Den glatte muskulaturen er de musklene som arbeider uansett om vi tenker på det eller ikke. Slik muskulatur omfatter blant annet hjertemuskelen. Dette er utrolig sterkt muskelvev, som er i stand til å utføre det slitsomme arbeidet det er å pumpe blodet rundt i kroppen. For at blodet skal holde seg i bevegelse, må hjertemuskelen utvide seg og trekke seg sammen hele tiden, uansett om vi hviler eller er i aktivitet. Når hesten hviler, slår hjertet mellom 30 og 40 ganger i minuttet, mens når hesten galopperer, slår hjertet ca 220 ganger i minuttet. |
 |
| 1. Den lange ryggmuskel støtter opp hestens ryggvirvler. 2. Kraftige halsmuskler er nødvendige for at hesten skal kunne løfte opp det relativt tunge hodet. 3. Sterke kjevemuskler (tyggemuskler) gjør hesten i stand til å gnage i seg føden, og male den omhyggelig mellom tennene. Andre og mindre muskler i ansiktet gjør at hesten kan bevege øyne og ører. 4. En del av brystmusklene er festet til skulderbladene og virker som støtdempere når hesten er i bevegelse. 5. Gode ribbensmuskler er viktig for åndedrettet, men mellomgulvets muskler som ligger inne i brystkassen, er vel så viktige fordi de utvider brystkassen. 6. Forbena bærer mesteparten av vekten når hesten er i bevegelse, og spiller en viktig rolle som støtdempere. 7. Mye av energien i hestens bevegelser kommer fra benas pendelliknende bevegelser. |
 Kraniet til hesten |
 Tennene oppe nede og jekslene |
 Utviklingen av hestens tenner fra føll til voksen |
| Hestens ben består av ... |
| 1.Strekksene 2.kodeledskapsel 3.kodeben 4.Kronben 5.Hovledd 6.Hovben 7.Hornvegg 8.Hornsåle 9.Elastisk ballepute 10.Hovseneben 11.Kronledd 12. Kodesenebenets ligament 13.Kodeledd 14.Dype bøyesene 15.Gaffelbånd 16.Overfladiske bøyesene 17.Griffelbensende |
| Hestens ben skal alltid føles rene når man kjenner på dem, dvs ligamenter og sener skal kjennes tydelig, og det bør ikke være noen tegn til fylninger. Begge bena skal ha samme temperatur, og de skal heller ikke føles varme, men dette vil komme litt an på om hesten nettopp har jobbet eller ikke. For å unngå skader i bena er det viktig å passe på at underlaget er passe mykt hvis man skal trave eller gallopere. Det er også viktig å skritte hesten en stund både før og etter trening for å unngå skader generelt. |
| Hoven består av ... |
1.Balle 2.Drakthjørne 3.Hjørnestøtte 4 Draktgrube 5.Hornsåle 6. Den hvite linje 7.Hornvegg 8.Strålespiss 9.Strålen (eller kråka) 10.Strålefure |
| Det er svært viktig å være påpasselig med å stelle hestens høver daglig. Høvene bør renses grundig både før og etter trening, slik at man oppdager det hvis en sko er løs, eller det har satt seg fast stein i hoven. I tillegg må høvene stelles regelmessig av en hovslager. Normalt bør dette skje ca hver 6. uke, uansett om hesten går med sko eller ikke. Hos en unghest er det ofte nødvendig og tilkalle smeden enda oftere, fordi høvene vokser fortere enn høvene hos en voksen hest. Hestens høver er ikke ferdig utviklet før i femårsalderen. |
Akkurat som hos mennesket, består hestens øye av et øyeeple, med øvre og nedre øyelokk, en hornhinne, en pupill og en linse. Den eneste direkte forskjell er at en hest har et tredje øyelokk. Dette inneholder en tynn brusk og en kjertel som produserer en væske. I tillegg kan ikke hestens linse endre form på samme måte som hos oss. Dette gjør det vanskelig for hesten å bedømme avstander.
|
 Synsfeltet til hesten |
| Hestens synsevne er ikke helt kjent. Det man vet om dette stammer fra hvordan hesten er skapt og hvordan den oppfører seg, ikke minst i forbindelse med sprangridning. Det virker som om synet er den minst utviklede sansen hos hesten På grunn av at hesten har et øye på hver side av hodet, er hestens synsfelt annerledes enn hos oss. Rett fremover er det et område som hesten ser med begge øyne. På hver side av hesten er det et område som bare sees av det ene øyet. Hvis du kommer mot en hest rett Bakfra, vil den ikke kunne se deg i det hele tatt, og det er derfor viktig å gjøre hesten oppmerksom på at du er der. Man vet ikke så mye om hvordan hester oppfatter
farger, men det har vist seg at mørkeblå hinder som
regel er vanskeligere enn et som er hvitt og grønt. Klare
fargekontraster virker det som hesten oppfatter lett, men dette
er selvfølgelig også avhengig av fargen på bakgrunnen.
|
|
|
Skjelettet |
|
| Muskler | |
| Hestens Ben | |
| Hoven | |
| Syn | |