Inseminering:
Vi tilbyr inseminering av hopper med så vel fersk som frossen sæd. Før og etter inseminering blir eggstokker og livmor undersøkt med ultralyd.

I Rogaland begynte vi med inseminering med frossen sæd i 1990. Det har vært inseminert mellom 35-50 hopper her hvert år etter dette.

I øyeblikket er det vanskelig å få tak i statistikk hvor mange som har blitt inseminert total i Norge i dette tidsrommet og videre fødselsstatistikk ved bruk av frossen sæd.

Hingsten og frossen sæd

Fra Avlsplanen for traverhester heter det: Målet med avlsarbeidet er å videreutvikle en internasjonalt konkurransedyktig travhest ved å forbedre hestenes travprestasjon, holdbarhet, eksteriør, håndterbarhet / lynne, bevegelser i trav samt fruktbarhet.

Fruktbarhet uttrykt ved sædkvalitet og/eller fødselsstatistikk, er altså parametre som skal vurderes i forbindelse med kårete hingster.

Statistikk over fruktbarhet ved forskjellige hingster savner en systematikk i dag.

Fruktbarhets statistikk over hingster som står i bedekning med fersk eller naturlig bedekning, er rimelig oversiktelig. Verre er det med hingster og frossen sæd som blir tilbudt på det internasjonale marked . Vi vil etter hvert komme inn på generelle statistikker slik at vi ser hvor landet omtrent ligger.

Den største ulempen med frossen hingstesæd. er den store variasjon i hvor godt den egner seg til nedfrysning og stor ulikhet i fertilitet og drektighetsresultater.

20-30 % av hingstene med normal sædkvalitet gir god kvalitet etter nedfrysning og opptining. 40 % fungerer med noenlunde bra resultater, mens ca 30 % ikke egner seg i det hele tatt.

En kan imidlertid ikke se bort fra at forskning kan gi bedre nedfrysnings-teknikker og forandre dette forholdet fremover.

Kvaliteten av sæden kan variere fra samme hingst fra år til år og fra forskjellige nedfrysninger.

Det er vanskelig å vurdere om sæden er god. God progressiv motilitet eller bevegelse etter opptining tilsier ikke alltid at det blir en god drektighetsprosent.

Hingstene må bevise i praktisk bruk at de egner seg for frysing gjennom gode drektighetsresultater.

Det er ikke i dag internasjonale standard hva angår nedfrysingsmetoder, dose-størrelse, detaljert ”varedeklarasjon” foreligger sjelden, antall strå tilgjengelig for en hoppe varierer alt etter populariteten på hingsten, fruktbarhetsstatistikk foreligger sjelden

Sædbeholdere og håndtering av frossen sæd kan utsettes for ukyndig behandling. Det foreligger ingen krav til personell som håndterer sæden i dag, men forslag om nytt reglement som kan rette på dette i Norge er under arbeid.

Det foreligger nå muligheter for å sette inn indikatorer i sædbeholderne som gir en historisk opplysning om temperatur-variasjoner. Dette ville være en stor

Det er generelt lavere drektighets-resultater ved bruk av frossen sæd i forhold til andre bedekningsmetoder , 10-15 % lavere enn ved bruk av fersk sæd.

60-65 % drektighet angis som godt internasjonalt, men det lar seg gjøre å komme opp i 75-90 i drektighetsprosent ved et utvalgt hoppemateriale og en god frossen sæd. Vi skal senere komme inn på enkelte undersøkelser.

Det sier seg sjøl at når omstendighetene er slik at vi inseminerer med en hingst som ikke egner seg til frossen sæd med ei hoppe som heller ikke egner seg, blir resultatene dårlige. Det vil derfor lønne seg å skifte hingst om hoppa kommer opp flere ganger eller gå over til fersk sæd.

Gode avlshopper kan fort gå tomme med frossen sæd.

Avlssesong
Den naturlige avlssesong for hoppene er fra sen vår og utover sommeren.. I denne perioden vil så å si alle hopper komme i brunst og få eggløsning. I vintermånedene er det en periode der eggstokkene er innaktive ,etter hvert som dagene blir lengre og varmen kommer vil eggstokkene våkne til liv. I denne perioden er brunstene lengre og uregelmessige og det er usikkert om det i det hele kommer en eggløsning. Min erfaring er at det er ofte lite tilfredsstillende og gir dårlige resultater å begynne for tidlig med hopper som skal insemineres med frossen sæd.

Det er mulig å bruke forskjellige lysprogrammer fra desember for å få hoppene tidligere i brunst ved siden av godt stell. Hoppene skal være i det vi kaller en positiv energibalanse, de skal legge på seg. I det hele er god foring ofte nøkkelen til god brunst og god drektighet.

Brunsten
Brunsten hos hoppe er lang , 5-6 dager i gjennomsnitt , men kan variere mye i lengde. Den kan være lang tidlig på våren for så å bli kortere og kortere til juni/juli som er den tiden hoppene viser best brunst.

Imidlertid vil de fleste ha en normal brunstsyklus i slutten av april og i begynnelse av mai. Varmt vær og beitegras vil ofte ytterligere gi bedre brunster .

Eggløsning skjer som regel ca 1 døgn før brunsten er slutt.

Inseminasjonstidspunkt
Inseminasjon med rett dose og kvalitet og til rett tid er nøkkelen til å få ei normal hoppe drektig.

Etter opptining har frossen sæd et kortere ”livsløp” enn fersk sæd. Det er derfor viktig å få inseminert hoppa nærmest mulig eggløsning.

Fersk sæd kan leve opptil 6 døgn i børen hos hoppa. Mens det blir omtrent samme drektighetsresultater dersom bedekning skjer med 2 eller 3 dagers mellomrom med fersk sæd, blir dette mye vanskeligere med frossen sæd.

Inseminasjonsdose med fersk sæd skal være over 500 mill. motile sædceller. Vanlig inseminasjonsdose på frossen sæd er ca ½ parten med varierende kvalitet.

Inseminering i intervallet 12 timer før til 6-8 timer etter eggløsning gir best resultater. Jo nærmere en kommer eggløsning, jo bedre.

En undersøkelse har funnet at om hoppa insemineres 1 gang etter eggløsning er suksessraten 40 % , mens denne øker til 54 % om hoppa blir inseminert før og etter insemineringen. Dette skulle tilsi at vi burde ha minimum 2 inseminasjonsstrå pr. brunst.

Ved inseminering etter 8-12 timer etter eggløsning, synker sjansen for befruktning dramatisk er alle rimelig enig om. Andre mener at når inseminering skjer etter 6 timer etter eggløsning, synker drektighets-prosenten dramatisk.

På normale hopper kan drektighets-resultater pr. brunst gi en indikasjon av optimale rutiner på en seminstasjon og/eller om den frosne sæden er god fra en hingst.

Praktisk gjennomføring

Seksuell helsekontroll på hopper har som oppgave å finne riktig inseminasjons-tidspunkt i en normal brunst. Videre å diagnostisere og behandle unormale tilstander. Dette vil omfatte løpende journalføring.

Ved slike undersøkelser er alltid nyttig å få opplysninger om tidligere seksual-funksjon og eventuelle problemer med å få den drektig.

Vanligvis skjer den første undersøkelsen tidlig i brunsten. Det gjelder også å se til hoppas allmenne status, hold, kondisjon og røyting. Langhårete og tynne hopper egner det seg ikke å bedekke. Da er det bedre å vente til den har røytet og legger på seg.

Generelt er seksualfunksjonen et overskuddsfenomen, god foring og en godt stelt hoppe gir gode brunster og er ofte nøkkelen til om det skal bli føll neste år.

Undersøkelsene vil omfatte kjønns-veiene, hvordan er kjønnsleppene, suger hoppa luft inn i skjeden og som gir en infeksjon i børen eller livmoren. Det kan tas en bakteriologisk prøve fra børen, celleprøve eller kanskje en biopsi fra børveggen om mistanken til at noe er galt er på ferde.

Cyste i børveggen

Det vanligste er å undersøke hoppene hver annen dag tidlig i brunsten, så hver dag i periode ,for så å gå over til hver 12 time eller oftere når eggløsning nærmer seg.

Gjerne når follikkelen er over 4 cm i diameter går det mot eggløsning, men det hender at eggløsningen drar ut og drar ut. Det er denne fasen som er kostnadskrevende for hoppeeierne og jo færre inseminasjonsstrå som er tilgjengelig jo dyrere kan det bli. Få strå tilgjengelig må kompenseres med flere undersøkelser.

Vi skal senere komme inn på bruk av hormoner for å styre eggløsningen.

Fra enkelte hingster får vi 3 strå pr. avlssesong til hver hoppe. Det vil resultere i at vi må vente til eggløsning har skjedd og inseminere tidligst mulig etter eggløsning om vi skal ha mulighet til å inseminere 3 ganger i løpet av sesongen.

Hoppa må kanskje undersøkes 3-4 ganger daglig for å finne det optimale inseminasjonstidspunkt

Andre hingster som kan tilby mange strå, kan det være aktuelt å inseminere hoppa hver 12 time i denne fasen. Her må hoppeeiere få oversikt over tilgjengelige strå i avlsesongen når de bestiller sin hingst. Dette vil bestemme kontroll og inseminasjonsrutinene og prisen for veterinærundersøkelsene.

Eggstokkaktivitet – Hormoner

I og med at brunsten er lang på hoppe og kan variere, kan det være aktuelt å bruke hormoner som hjelpemidler til å styre eggløsningen. Dette kan være aktuelt også av kostnadshensyn i og med veterinær-kostnadene lett kan bli store.

Follikkelutvikling på eggstokk som ender med eggløsning

Spesielt interesserte kan studere litt av det som skjer i plansjen over, som forteller ganske mye. Vi legger merke til intervallet på 21 dager mellom hver eggløsning. Vi ser at eggløsningen skjer ca 1 døgn før brunsten er slutt. Østrogen hjelper til med utvikling av follikkelen der egget ligger inni. Etter eggløsning fylles follikkelen der egget lå fylles den med blod og det blir dannet et såkalt gult legeme, som produserer hormonet progesteron. Hormonet LH hjelper til i denne fasen.

Hvis hoppa blir drektig fortsetter produksjonen av progesteron, dette hindrer at hoppa kommer i ny brunst og forbereder børen for fosteret.

I plansjen over kommer blir det gule legeme tilbakedannet på dag 16 gjennom produksjon av prostaglandin (PGF2a) og hoppa kommer i en ny brunst.

Prostaglandin (Estrumate) er et preparat vi bruker. Det gjør det samme som hoppa gjør på 16 dag, det tilbakedanner det gule legeme og opphever derfor mekanismen som hindrer ny brunst.

Middelet blir brukt til å lage en ny brunst gjennom å oppheve mekanismen som hindrer ny brunst. Vær oppmerksom på at hopper som er bedekt og ikke viser brunst senere, meget vel kan være tomme. Behandling med dette midlet gir gode brunster og en ny sjanse samme året.

Et problem på hoppe kan også være at tilbakedannelsen av det gule legeme svikter noe og gir en dårlig brunst. Vi kan også bruke midlet som en abortsprøyte før 35 dager etter ovulasjon. Etter dette overtar børveggen produksjonen av progesteron og sprøyta vil ikke virke.

· Ovoplant
Dette er et middel som må settes inn under huden på hesten (implanteres) Det brukes når størrelsen på follikkelen er større enn 3,5 cm . Eggløsning skjer i de aller fleste tilfeller mellom 36-42 timer etterpå . Dette vil kunne hjelpe oss til å styre insemineringen godt. Det er rapporter på at noen hopper ikke kommer i brunst etter denne behandlingen sjøl om de er tomme. Dette er ikke registrert i Norge, men kan tas inn på registreingsfritak. Det er populært hos mange veterinærer i utlandet.¨

· HCG
Dette midlet gis i blodet og gir eggløsning som regel mellom 36-48 timer etterpå med variasjonsbredde fra 24-60 timer.

Hoppa kan undersøkes med ultralyd fra



14 dag , gjerne 15-16 dag.

Tvillingdrektigheter kan identifiseres, om vi ikke så disse på 14-15 dag.

I de tilfellene vi ser tvillingdrektighet, kan vi i de fleste tilfeller klemme bort det ene foster. Det ene foster kan også bli resorbert uten spesiell behandling.

1. Hopper som ikke er bedekt før og under 7 –8 år

67 %

2. Hopper som ikke er bedekt før og over 8 år

34 %

3. Hoppe som har gått tom siste år

50 %

4. Hoppe med føll etter føllbrunst

50 %

Hopper som har gått tomme i 2 år eller mer egner seg ikke og kommer svært dårlig ut.

Det er derfor hoppas tilstand og alder som bestemmer suksessraten pr. brunst om sædkvaliteten ellers er god.

Andre undersøkelser angir at i gjennomsnitt vil suksessraten pr. brunst i gjennomsnitt ligge på ca 50, men vil variere som i tidligere undersøkelse mellom 30-65 %.

Etter 3 brunster i avlssesongen vil drektighetsprosenten i enkelte under-søkelser ligge i gjennomsnitt mellom 80-85 % , med en variasjonsbredde 60-90 %. Sædkvaliteten hos hingstene vil også komme inn her.

I et større materiale var føllingsprosenten etter inseminering med frossen sæd 52 % og med en ” normal fosterdød ” på ca 16 % ville drektighetsprosenten da ha ligger på knapt 70 %.

Fosterdød hos hoppe Det er kjent at fosterdød forekommer ganske ofte hos hoppe.

En større tysk undersøkelse over en 11 årsperiode som omfatter 15151 hopper er beskrivende for problemet:

Bedekt                               15151
Drektige                            11098        73,2 %
Fosterresporbsjon              932          8,4 %
Konstatert abort
Første 3 mnd                                    9 0,08 %
Abort senere i
Drektigheten                         850         7,7 %

Totalt vil dette si at det er 16 % tap av fostre. I tillegg ble materialet splittet opp i hopper som hadde føll og de som ikke hadde føll ved foten.

Drektighetsprosenten for de to gruppene var omtrent den samme, men det var betraktelig flere tilfeller av tidlig fosterdød hos hopper med føll ,altså melkeproduserende ( 76,9 % mot 23,1%)

Det ble også funnet at det var større sjanse for fosterresorpsjon hvis de ble bedekt i føllbrunsten eller første brunst deretter, sammenlignet med de som ble bedekt i senere brunster ( 10 % forskjell)