Symptomer
Det er klassisk at hestene får en stiv gange særlig i bakparten. Hesten vil ofte kunne puste raskt og svette mye ved trening eller like etter denne. Ofte vil kun en liten treningstur kunne føre til denne lidelsen. Affiserte hester vil kunne strekke seg som om de vil urinere, de vil bevege seg lite og noen ganger vil de kun stå ubevegelige. Forsøk på å flytte disse hestene vil kunne føre til ekstrem smerte og ytterlig skade. De angrepne muskelgrupper vil ofte være smertefulle å ta på.

De vanligste muskelgruppene som affiseres er ryggmuskulatur, muskulatur rundt krysset og muskler i skulderregionen. Brun-svart urin er klassisk ved mer alvorlige tilfeller.

Årsaker
Det er flere årsaker til denne lidelsen og flere av de bedre hestene vil kunne oppleve å få denne lidelsen en eller flere ganger i løpet av løpskarrieren. Særlig unge hopper kan være utsatt for lidelsen.

Den klassiske årsaken til tilstanden er når hester som står i hard trening, står i ro i en eller flere dager uten at foringsmengden reduseres. Plutselig økning i treningsmengde eller treningsintensitet eller for liten intensitet kan også føre til krysslammelse.

Forekomsten av lidelsen er angitt å være høyest ved varmt vær. Faktorer som påvirker blodtilførselen til muskelcellene slik som elektrolytt- og væskebalansen har komplisert årsakssammenhengen til lidelsen. I England har en observert at tilførsel av elektrolytter kan redusere forekomsten av krysslammelse.

Noen avlslinjer er mer utsatt for å få krysslammelse enn andre og dette indikerer en viss arvelig disposisjon for lidelsen.

Ved obduksjon finner en stor forekomst av glykogen (sukker) i musklene.

Diagnose
Diagnosen stilles med bakgrunn i historien til hesten (ro og mye for) og de kliniske symptomene. Blodprøver vil vise økt nivå av muskelenzymene ASAT og CK. Økningen vil til en viss grad indikere mengden muskelskade. Forandret farge på urinen vil være vanlig hos hardt angrepne individer.

Behandling
Behandlingen settes inn på å hindre ytterligere muskelskade, gi smertestillende behandling samt gjenopprette væske- og elektrolyttbalansen. Hester med misfarget urin skal alltid behandles med mye væske (minst 20 liter) intravenøst til fargen på urinen normaliseres. Dette vil hindre uopprettelige nyreskader.

Ytterligere bevegelse er kontraindisert og hesten skal stå i ro. Veterinæren vil gi en beroligende sprøyte som vil hindre angst og føre til økt blodgjennomstrømning gjennom muskelcellene.

Treningen legges om etter veterinærens anbefalinger.

Forebyggelse
? Reduksjon i karbohydratforingen
? Gress/høy av høy kvalitet
? Nok kalorier ved å fore med fettrikt for, evt. soyaolje
? Tilførsel av Selen og Vitamin E (Tokosel tilskudd får du hos veterinæren)
? Tilskudd av Drantolen, phenytoin og dimetylglycin har blitt prøvd med noe suksess men denne behandlingen er fortsatt usikker.