For å gi hesten din det beste stellet, er det viktig å vite om hestens historie, og dens naturlige instinkter. Å kunne lese og forstå hestens kroppspråk er nyttig i daglig håndtering av hesten så vel som trening. De følgende artiklene er oversatt fra en engelsk håndbok om hestestell utgitt av Horse and Rider. De er oversatt av Sara Kinge Bergland.

Utvikling; fra morgenrødens hest til dagens sportshest.
Evolusjon, eller utvikling er en svært langsom prosess. Det tok forfedrene til dagens hest 50 millioner år å utvikle seg fra Hyracotherium, på størrelse med en middels hund, til den skapningen vi nå kjenner som Equus caballus.

Hyracotherium og dens umiddelbare etterfølgere livnærte seg på skogsplanter, men for ca 25 millioner år siden forandret klimaet seg. Dette gjorde at steppeland fortrengte skogene.

Gresset slet mer på hestenes tenner enn skogsplantene hadde gjort, så de med større, hardere tenner var bedre utstyrt for å overleve.

Å leve på de åpne slettene, gjorde at de forhistoriske hestene som var raskest til å flykte fra potensielle rovdyr, hadde større sjanse til å overleve og reprodusere seg. De ble derfor raskere og mer oppvakte.

Å leve i grupper ga bedre beskyttelse enn å leve ensomt. Å tilhøre en flokk ble derfor ekstremt viktig for forfedrene til vår moderne hest, et instinkt som fremdeles er et sterkt instinkt hos tamhester.

Ville instinkter
Før flokker med hester hadde blitt skikkelig studert, var det vanlig for hesteeksperter å anta at temmingen hadde fjernet hestens ville instinkter. Men, selv om hesten har vært temmet i ca 6000 år, er det bare 5 minutter siden i evolusjons sammenheng.

Vi har forandret hestens utvendige form ved hjelp av selektiv avl, for å lage den hesten som er best tilpassa våre behov. Men 6000 år er langt fra nok til å forandre hestens natur.

Som gressetende steppevandrere, trenger hesten fortsatt mye tid til å spise. Som byttedyr er de nervøse skapninger som foretrekker å være i bevegelse. De trenger selskap og stor plass til å flykte fra mulige farer, for å føle seg trygge.

Vi må ta alle disse faktorene opp til vurdering, når vi skal finne ut hvordan vi best kan ta vare på våre hester og møte deres behov på en tilfredsstillende måte.

HESTENS SANSER OG SPRÅK

Til forskjell fra mennesker, bruker hesten alle fem sansene når den kommuniserer. Mennesker kommuniserer hovedsakelig gjennom det talte ord, og er derfor mest avhengige av hørsel. Det er kun hvis denne er nedsatt av ulike grunner, at vi benytter oss av de andre sansene våre.

De fleste dyr er i motsetning mer avhengige av deres evne til å lese kroppsspråk, og til å kommunisere gjennom lukt, eller spesielle kjemikalier kalt feromoner.

For å forstå hestene våre, er det veldig viktig å forstå hvordan sansene deres fungerer, og hvordan de bruker dem til å formidle humør, følelser eller behov.

Hva kan hester se og høre?
Sammenlignet med andre dyr, og selvfølgelig mennesker, vet vi relativt lite om hestens syn.

Som byttedyr er øynene store, og plassert på siden av hodet. Dette betyr at de har et stort visuelt felt, nesten 357 grader. Dette gjør det mulig for hesten og se nesten hele veien rundt seg, bortsett fra rett bak dem, hvor vi sitter, og rett foran når de spiser. Hesten panorama felt har også monikulært syn. Det vil si at hesten har mulighet til å se forskjellig utsikt med hvert øye samtidig.

Stort visuelt felt
Det er viktig at vi forstår rekkevidden av hestens store synsfelt når vi håndterer dem. Om vi kommer mot en gressende hest rett bakfra eller rett foran, vil den sannsynligvis skvette, og løpe sin vei. En god cowboy vet at for flytte en hesteflokk, må de drive dem fra en posisjon som er bak, men til siden, heller enn direkte bakfra. Slik kan hesten se hva som kommer, men er oppmuntret til å bevege seg på en rolig måte.

Alle hester har et område rundt dem som er kalt ”flukt sonen”, eller deres ”private rom”. Størrelsen på dette rommet kommer an på hvem eller hva som nærmer seg. Noe som er skremmende, f.eks en fremmed hest eller person, vil komme i en viss avstand til hesten før den vil stikke av. Men den samme hesten vil la eieren eller en kjent hest komme mye nærmere.

Det private rom må bli respektert, fordi hesten blir tvunget til å forsvare det om det ikke kan opprettholdes ved å flytte seg. Dette er grunnen til at spesielt engstelige hester er farlige – de vil prøve å holde seg borte fra folk, og om de blir fanget, vil de sparke i forsvar, eller i panikk forsøke å løpe forbi i høy hastighet!

Å se ting klart
Et stort visuelt felt har klare fordeler når det gjelder å overleve som byttedyr. Ikke bare er det lettere å oppdage rovdyr, men det sikrer også god visuell kontakt med resten av flokken.

Men, dette store synsfeltet kan gå på bekostning av visuell nøyaktighet på nært hold.

Hester hjelper på dette ved bevegelser i nakken og hodet. Dette betyr at om hesten senker hodet, kan han se ting klarere, men om han hever hodet, kan han se godt over lange avstander.

Det er sannsynlig at hodebevegelsene sørger for at det hesten ser på havner på det mest følsomme stedet av pupillen.

Dette fenomenet er blitt tatt som forklaring på hvorfor hester kan bli skremt av noe vi regner med har vært i det visuelle feltet en stund. Sannsynligvis gjør en forandring av hodets posisjon objektet klart synlig, som om det har oppstått ut av intet! ( Vi har alle opplevd hester som ser en tiger i hver busk)!

Hodets posisjon og dets effekt på hestens syn vil selvfølgelig påvirke hestens yteevne. Hvis en hest for eksempel ikke for lov til å heve hodet for å bedømme høyden på et hinder, vil den ikke være i stand til å vite hvor høyt den må hoppe. Hester som holder hodet for høyt på vei mot hinder, kan sannsynligvis heller ikke se skikkelig.

I tillegg vil en hests evne til å se en spesiell ting komme an på faktorer som rase, gangart, trening, og hvor opphisset eller spent den er. Alle disse faktorene vil påvirke hode - og nakke bæring.

Men, når et objekt er i fokus, virker det som om hesten er ekstremt god til å se veldig små detaljerte bevegelser. Vi har alle ridd rolig av gårde, hvorpå hesten plutselig bråstopper og stirrer intenst mot horisonten. Vi ser ingenting, men om vi anstrenger oss virkelig hardt, ser vi kanskje en syklist en mil borte!

Hestens kommunikasjon går ut på å oppfatte veldig små forandringer i kropps holdningen, som en ørliten bevegelse i en annen hests ører.

Nattsyn
Hester har godt nattsyn takket være tapetum, som er et lag med celler som fungerer som et speil, som reflekterer lys tilbake til øyet, så øyecellene kan bruke alt tilgjengelig lys. I tillegg er hestens pupiller rike på rotina, cellene som er mest sensitive for svakt lys.

Selv om hester ikke er nattdyr, er de aktive en del av natta. Hesten har sannsynligvis evnen til å se i svakt lys for å kunne oppdage nattaktive rovdyr. Det er også en ekstremt viktig evne for å opprettholde samholdet i gruppa om natten og i svakt lys.

Fargesyn
Hestens pupiller består også av celler som er assosiert med farge syn. Det er mye diskutert hvilke farger hesten kan se, men det er ingen tvil om at hesten kan gjøre forskjell på enkelte farger. En sannsynlig funksjon er å oppdage rovdyr, som blir gjort mer effektiv om hesten kan se kamuflasjen, - noe de kan ved farge syn.

Hørsel
Man går ut ifra at hesten kan høre frekvenser mennesket ikke kan, men vi vet ikke hvor god hørsel hesten har.

Hester hører nok lavfrekvens bølger, eller ”p” bølger, som betyr at de sannsynligvis kan høre myke lyder, ”rumling” eller dype stemmer, som lav humring bedre. Vi kan benytte dette i trenings sammenheng, ved å bruke slike lyder som nøkler for en spesiell ønsket handling.

Hestens audigram tilsier også at de kan høre høyfrekvente lyder som vi mennesker ikke kan høre.

Hva kan hester lukte og smake?
Luktesansen er viktig for hesten. Den bruker luktesansen til å orientere seg, gjenkjenne mat, samt grupper av andre hester eller individer. Ved å snuse, intensiverer hestens lange nesegang luktene, slik gjenkjenner hesten luktmolekyler. Et organ i bunn av nesehulen gjenkjenner feromoner. Gjennom adferden kalt Flhemen, når hesten krøller overleppen for å la luft vil feromoner ”dryppe” ned på dette organet, og hesten trekker ut informasjonen den får fra feromonene. Dette er ser man spesielt hos hingster under brunstperioden.

Smak og lukt er nært sammenvevd, og må derfor regnes som det samme. Selv om hesten, som de fleste pattedyr, har smaksløker på tungen, vet vi ikke om hesten har god smakssans. Da matvalg må involvere smakssansen, og studier har vist at hester har visse smakspreferanser, er det sannsynlig at de velger mat på bakgrunn av smak og lukt.

Smak og lukt er også viktig i kommunikasjon.
Hester duftmarkerer seg med møkk. Hingster etterlater små hauger med hestepærer for å annonsere sin tilstedeværelse. Hester styrker gruppebånd seg imellom ved å rulle seg på de samme stedene, og de kjenner igjen føllene sine ved hjelp av lukt.

HESTENS BRUK AV SANSENE VED KOMMUNIKASJON

Hestens språk er sammensatt. Som de fleste dyr, bruker de mer kroppsspråk enn mennesker.

Selv om de bruker noe vokal kommunikasjon, er de mindre spesifikke, og mer begrenset. Dette er sannsynligvis fordi de utviklet seg som flokkdyr, hvor de sjelden er ute av syne for hverandre, og kan derfor benytte visuelle signaler. Tilpasset livet på åpne sletter, kan lydsignaler ha vært mindre effektiv kommunikasjon, som dessuten ville tiltrukket rovdyrs oppmerksomhet.

Lyder
Hestens lyder er i hovedsak en måte å tiltrekke seg oppmerksomhet og gi informasjon om hestens grad av opphisselse. Det er vanligvis ikke en metode for å gi ut spesiell informasjon.

Det synes å være fire hovedtyper av lyder: vrinsking, humring, skrik/hvin, og stønn.

Humring er en lav, pulserende lyd, ca 100Hz, og utstøtes med lukket munn. Det er vanligvis benyttet som en hilsen, for å opprettholde kontakt, spesielt mellom føll og hoppe. Men også en ”velkomst” til lystbetonte opplevelser som foring.
Vrinsking er vanligvis ganske høylydt, opp i mot 2000Hz. Det synes som om vrinsking blir brukt i en mengde situasjoner, fra sosial isolasjon til aggressive trusler. Det er også antatt at det er en måte å etablere kontakt da den høres over store avstander.
Skrik eller hvin assosieres vanligvis med aggressiv eller truende sammenhenger med andre hester og ser ut til å være en advarsel for å unngå uvelkommen oppmerksomhet.
Stønn høres av hester som anstrenger seg eller opplever ubehag, som en hoppe som er i ferd med å føde.

Andre lyder hestene lager er ikke lagd med stemmebåndet. Av disse er fnysing en lyd som høres i konfliktsituasjoner, men også når hesten renser nesepassasjen, eller finner en spennende lukt! Fnysingen til en leder hingst virker som en advarsel, og tiltrekker seg flokkens oppmerksomhet.

Når hesten blåser i nesa - noe som kan føre partikler opptil 200 meter av gårde -

indikerer det stor opphisselse når hesten er redd for noe, kanskje noe foran den. Dette kan minne om bjeffingen til en usikker hund.

Duftmarkering
Det meste av denne kommunikasjonsformen er gjennom avføring, urin eller hestepærer. Hingster i lederposisjon vil gjøre fra seg over andre hingsters avføring, og over flokkmedlemmers avføring. De har også en tendens til å gjøre fra seg på spesielle steder. Selv om dette ikke er territorial markering, som andre av hesteslekten bruker, virker det som en advarsel om at en spesiell hingst er i området.

Sjekking av feromoner, ved å lukte på avføring, gir informasjon om identitet, kjønn, seksuell mottakelse, og kanskje status, da det ser ut til å være viktig å være den siste som gjør fra seg på en haug.

Kommunikasjon gjennom lukt er viktig for gruppegjenkjennelse, og hestene skaffer seg gruppens lukt ved å rulle seg på samme sted.

Informasjon om en hoppe er seksuell mottakelig får hingsten via feromoner i urinen. Under brunst urinerer hopper ofte for å tiltrekke seg hingstens oppmerksomhet.

Hester som nettopp har møtt hverandre, eller vært borte fra hverandre en stund, vil bruke lang tid på å snuse på hverandre.

Lukten av pust og kropp inneholder mengder av informasjon, blant annet om hva slags mat som har blitt spist, helsesituasjon, og andre hester de har vært i kontakt med. Det er svært sannsynlig at hesten din bruker din kroppslukt til å gjenkjenne deg samt beskytte seg mot mennesker han er redd for.

KROPPSSPRÅK

Det meste av den sosiale kommunikasjonen foregår gjennom en mengde høyt sofistikerte visuelle signaler, eller kroppsspråk. Noen av disse signalene er tydelige for menneskelige øyne – som flate ører – som indikerer aggressiv adferd. Andre er mer skjulte, som ansiktsuttrykk; og spente eller avslappede muskler rundt nesebor, munn og hake.

Som hos de fleste andre dyr er det advarslene om aggresjon som får mest oppmerksomhet. Hesten viser, på lik linje med andre sosiale dyr, tydelige tegn på aggresjon, som ofte inngår i et ritual.

Biting
Trusler om biting blir vist ved at hesten legger ørene tilbake, og beveger munnen plutselig mot det som truer: hesten, personen eller hunden, for eksempel. Om det ønskete resultat ikke oppnås, vil hesten ofte kaste hodet mot vedkommende, og bite!

Slå med halen
Et annet sosialt signal er å slå med halen, som indikerer irritasjon. Om det ignoreres etterfølges det gjerne med et løftet bakbein, og tilslutt et spark.

Kroppsbevegelser
Hesten signaliserer også ved hjelp av hele kroppen. Hester i intens opphisselse framviser en positur med hale og hode høyt løftet, ofte med luftige steg. Dette får hesten til å virke større enn den er, og sees ofte hos hingster. I motsetning vil et senket hode og hale hos en hest med sammensunket holdning indikere smerte, stress eller depresjon.

Ansiktsutrykk
Hesten utrykker seg også med ansiktsutrykk. Rynker ved neseborene etterfølges gjerne av et bitt og en hengende underleppe indikerer en avslappet hest. Munnes form forandres også gjennom ulike situasjoner, og formen på nesebor og øyelokk karakteriserer alle ulike visuelle utrykk.

POSITIVT SAMVÆR MED HESTEN

Stell og massering er ikke bare bra for hestens velbefinnende, men også en ideell måte å skape et nært bånd mellom hest og menneske, sier Lesley Skipper.

Alle ansvarlige hesteeiere er nøye på å ta vare på hestens fysiske behov. Under dette faller foring, bein/hov stell, tannrasping, rutinemessige ormekurer og vaksinasjoner. (…)

Men, i alle disse innlysende pliktene vi har overfor hestene våre, hvor mange stopper egentlig opp og tenker over den vanligste av alle rutiner når det gjelder hester, stellet?

Å stelle/pusse hesten handler ikke bare om å holde hesten ren så den ser representabel ut.

Om man er så heldig å observere en flokk ville eller viltlevende hester, er det overraskende å se hvor skinnende og velholdt pelsen deres generelt er. Mange ser ut som om de får en god, kraftig omgang med børstene daglig, selv om de kanskje aldri har blitt rørt av menneskehender. Men det er nettopp godt stell de får, de steller hverandre.

Gjensidig stelling med venner i flokken er en av de viktigste sosiale aktivitetene for hester. Mange andre arter steller hverandre også, for eksempel aper og apekatter, og katter, både ville og tamme.

Observer to hester når de småbiter i hverandres pels – de bruker tennene og leppene for å løsne og bli kvitt løs pels, død hud og stivnet søle. Den utrolig bevegelige mulen beveges energisk, og masserer og stimulerer huden og musklene under. Disse stelle seansene kan være relativt korte, i 5 minutter, mens andre kan foregå i opptil 20 minutter.

Styrke båndene
Når hester steller hverandre gjør de mye mer enn å rengjøre pelsen. Gjensidig stell innebærer en stor grad av intimitet, og styrker båndene mellom hestene i flokken. Dette igjen styrker samholdet og stabiliteten i flokken. Dette er, som tidligere påpekt, ekstremt viktig for flokkens evne til å overleve. Dette gjelder også for tamme hester, de har også den samme trangen til å tilhøre en flokk, som deres ville forfedre.

Nettopp denne trangen til gruppetilhørighet er hjørnesteinen i treningen til folk som Monty Roberts og Ray Hunt. Dette sees spesielt i teknikker som ”join up”. Når hesten sendes vekk fra treneren føler den ubehag. Når han så tillates å komme tilbake til treneren, vil han få tilbake trygghetsfølelsen, da de er en gruppe, om enn kun bestående av to.

Så når vi steller hestene våre, gjør vi langt mer enn å rengjøre dem, vi skaper et bånd oss imellom. Om vi har et godt forhold, kan vi gjøre stellet til en toveis prosess, om vi lar hesten gjengjelde stellet. Om du ser på hesten din som en venn og partner, og du ikke har noe imot at klærne dine mishandles, eller du selv får litt tøff behandling, vil du oppdage at å bli stelt av en hest kan være en fantastisk opplevelse.

Du må stole på hesten du holder på med. Noen hester som ikke har hatt mulighet til å lære seg de sosiale spillereglene, kan bli litt vel hardhendte, og noen kan uten å vite det bite.

Men, har du først vunnet tilliten til hesten din, og dere har etablert gjensidig respekt og tillit, er sannsynligheten stor for at du vil få en overraskende god massasje! I verste fall noen små blåmerker.

Lær å ta på hesten din
Mange hester som misliker å stelles med børster, vil både tolerere og like stell med fingrene. Slike hester synes å bli irritert av børster, men finner fingrene dine både stimulerende og avslappende. Jeg har også oppdaget at å stryke hesten med flat hånd ofte er mer effektivt en børster for å få den flotte pelsen som indikerer godt stell!

Neste gang du steller hesten din, kunne det kanskje være en ide å ta deg tid til kjenne over hele kroppen hans med hendene dine. Hva kjenner du? Føles musklene anspente og harde, eller er de avslappede? Kjennes huden stram eller elastisk?

Du må lære deg forskjellen på spenninger og god muskulatur, slapphet og avslappethet. Dette kommer gjennom erfaring, men det vil hjelpe å lese bøker om hestemassasje.

Hvordan reagerer han på din berøring? Om han er kilen, eller uvant med å bli berørt overalt, husk å vær forsiktig. Om han virker betenkt, berør han bare så mye som han tolererer, og øk ettersom han godtar mer. Noter ned det du føler, og sammenlign med tidligere notater du har om stellet. Du vil da kunne lage deg en ”profil” på hva hesten din får av goder ved å ta stellet ett steg videre. Med dette menes å undersøke nytten av massasje teknikker og lære hvordan de vil være fordelaktige for akkurat din hest.

Massasje teknikker
Det er en mengde forskjellige massasje teknikker som kan brukes. Noen er eldgamle, andre er moderne. Men alle benytter seg av den samme grunnleggende teknikken.

Stryking, brukt som en grunnleggende avslapningsteknikk, består av lett press som påføres med fingertuppene eller håndflaten. Du må stryke i pelsens lengderetning, og helst langs musklene.
Efflurasje er glidende bevegelser hvor du bruker hele hånden mot hesten. Presset skal være litt større enn ved stryking. Trykket skal være jevnt, og hvert eflurasje strøk skal utføres i en langsom rytme (ett til to strøk pr sekund). Denne metoden kan brukes for å øke sirkulasjon, roe ned hesten og som generell stimulering.
Andre grunnleggende teknikker innebærer knaing, som øker sirkulasjonen, klemme på musklene som virker avslappende, hud rulling som opprettholder hudens elastikk, eller noe som kalles ”banging” eller ”pounding”. Disse begrepene har det vært vanskelig å finne en god norsk oversettelse på, men det innebærer å ”slå” hesten med en myk halm eller høy ”klut” med en tykkelse på ca 5 cm. Det høres horribelt ut, men utført på en skikkelig måte, er det en fin metode å bygge muskler på, og få god pels og hud kvalitet.

Viktig: vit hva du driver med!!
Disse teknikkene krever alle en viss forståelse for hestens fysiologi, før de kan utføres på en forstandig måte. Om du ikke vet hva du driver med kan det skade underliggende strukturer. Men det er ingen grunn til at en normalt intelligent hesteeier ikke skulle kunne lære seg det grunnleggende for å massere sin hest. Med en ordentlig introduksjon, vil alle hester dra nytte av, nyte og se fram til massasje!

Shiatsu
Det er noen interessante og effektive variasjoner av de grunnleggende teknikkene innen massasje. Shiatsu virker på samme måte som akupunktur, men med press fra fingre og hånden isteden for nåler. På Japansk betyr det faktisk fingertrykk. Det skal balansere kroppens energi ved hjelp av berøring av spesielle kroppsdeler. I følge shiatsuens prinsipper, ”henger” disse kroppsdelene sammen vedhjelp av kanaler, eller meredier, som korresponderer med de ulike kroppsfunksjonene – som hjerte, blære osv.

Teknikken tar bruk av begge hender – en støtter, mens den andre jobber langs meredien, med rette trykk, som bytter på å synke inn, lette synke inn osv. trykk fra håndflaten eller fingertuppene kan benyttes. Det er ikke klart hvordan dette virker, men det virker. Hester som har blitt behandlet med shiatsu reagerer svært positivt, og synes mer avslappede og lettere å håndtere.

Touch
Linda Tellington Jones er et kjent navn for de fleste. Hun har utviklet Ttouch, som bygger på de samme prinsippene, men har en annen teknikk. Den innebærer å berøre hesten med en serie av sirkulære bevegelser, med varierende grad av trykk og plassering av hånden.

Den er skapt for å redusere stress, oppmuntre hesten til å slappe av. Den skal også gi hesten en økt kroppsbevissthet, og på den måten øke hestens atletiske yteevne.

Basisen i Ttouch er en sirkulær bevegelse kalt ”clouded Leopard”. Venstre hånd er plassert lett på hesten. Fingrene på høyre hånd, i en lett bøyd stilling, dytter hestens hud rundt i sirkler og firkanter, for så å lette trykket. Tommelen støtter fingrene.

Det er mange ulike former av Ttouch, men dette er basisen for alle. Det er bevist svært effektivt, og mulig å utføre for alle som setter seg inn i metoden.

Stell, mer enn å holde hesten ren
Stelle er derfor mye mer enn bare å holde hesten rein. Å fjerne skitt og partikler hjelper å holde porene åpne, og huden sunn og elastisk. Den masserende effekten hjelper ikke bare på sirkulasjonen, men bygger også muskler, på samme tid som det er avslappende.

Og sist, men ikke minst, hjelper det å bygge et bånd mellom oss og hesten vår. Om vi tenker på alt dette i sammenheng med stell, vil det ikke virke like mye som en plikt, men en metode til å øke den fysiske så vel som psykiske helsen til våre hestevenner.