Et reisebrev fra den første
Skandinaviske utstillingen …

Vi var en liten gruppe fra Norge som skulle reise sammen, tre biler og tre hengere med til sammen 6 hester. Planleggingen startet allrede 6. mnd før hvem som skulle reise og hvem som hadde anledning til å dra og representere Norge.

De hestene som dro var:

SHIRAC som eies av Susanne Torjussen.
FATA MORGANA sammen med sitt føll Barbell,
BEZZI sammen med sitt føll Bocaj som eies av oppdretter Wenche Antonsen.
FAY som eies av Anita Gibson Short Nilsen.
KHARON og KEFALOS som eies av oppdretter Andre Halnes.

Menneskene som dro var litt flere, både voksene og barn samt hestepassere. Susanne og sønnen Nicolas, samt kameraten hans Markus. Egil, Wenche og hennes to hestepassere Mette og Bettina. Jan og meg (Anita) med våre to gutter John Michael og Marco.

Vi som reiste fra Austad dro først til Wenche i Sandefjord, slik at Fay skulle få en natts hvile før vi skulle dra videre med båten til Sverige grytilig neste morgen. Fay sitt første møte med mamma igjen ( Fata Morgana) ble heller trist, totalt avist fra sin tidligere familie ble hun litt rådvill om hva hun skulle gjøre, men Shirac påtok seg å bli Fay`s selvutnevnte beskytter, så de to rakk å bli gode venner før de skulle reise sammen på hengeren neste dag.

Kvelden hjemme hos Wenche gikk med til vask av alle hestene, med mye latter og morro. Wenche laget til og med utstillingshodelag seint på natt til Fay, hun ble som en liten primadonna da vi prøvde den for første gang.

Ikke alle var like fornøyde med dusjen ... Bezzi Boop ... Marco sammen med Snoopy og Barbell

Alle som kjenner Wenche vet at det er full fart med mye besøk hjemme hos henne, og med alt som skulle pakkes og ordnes ble det sent før vi kom oss i seng. Egil hadde stor lyst til å være med, men fikk først vite om kvelden før vi skulle dra at det var plass til han i bilen til Susanne. Egil tok bussen kl. 04. 00 om natten samt taxi for å rekke frem til båten i tide. Kan vel ikke si annet om Egil enn at han er Shagya frelst.

Ny dag og nye utfordringer, opp gryende tilig. Fay har knegget nesten hele natten, hun roet seg faktisk ikke før utpå morgenkvisten. Hestene skal lastes og tiden for å rekke båten begynner å bli kapp. Men snille hester lastes fort
(phuuu …) tenk om vi ikke hadde rukket båten …

Endelig om bord, kjenner magen romler på tide med noe mat. Nå hadde vi tid til å snakke sammen og bli kjent alle sammen over en matbit. Alle var vi oppstemte og gledet oss enormt til å se alle de flotte hestene som skulle komme til utstillingen. Vi var klar over at det kom hester fra både Sverige, Danmark og Norge. Dermed ville dette bli den aller første Skandinaviske utstillingen.

tid for frokost å bli kjent ...

Vel fremme på kaien i Sverige gikk Wenche inn med tollpapirene. Vi andre sto og ventet sammen med hestene med åpne dører til hestehengeren. Værgudene var snille,det var varmt. Vi hadde en lang kjøretur foran oss til utstillingen, så varmen var mer enn merkbar for både for folk og dyr.
		Vi venter å¨Wenche

Fremme på utstillingsplassen må vi vise frem papirene til hestene før vi får lov til å losse. En hjertelig mottagelse fra stallmesteren og vi følte gjestfriheten og gleden over vår ankomst. Vi fikk tilvist våre respekive bokser, de var store og luftige herlige bokser med masse god halm på gulvet. Andre hadde allrede ankommet før oss, det ble et hjertelig gjensyn for de som var kjent og flott for oss andre å treffe flere fra det lille miljøet i Norge.

Nå som hestene var vel plassert var det på tide å finne ut hvor vi skulle bo.
Wenche hadde ordnet med teltplass for alle sammen, så nå var det bare å henge i å sette opp teltene. Per og Åse fra stall Skerry ankom med sine barn og Michela, de skulle også bo i telt. Skal si telt gjengen ble stor.

Teltene blir satt opp i en fei, på tide og handle litt i butikken.
Wenche begynner på dette tidspunkte og ville tilbake til stallen, trippende er hun. Nå er det bare å følge oppfordringen. Hun venter på Darius …

Jo da, Darius har ankommet sammen med mamma, kjent folk av Wenche kunne vel bare gi opp å få kontakt. Løpende etter var ryggen det siste jeg så i det hun rundet hjørnet til stallen der Darius sto. Vi andre måtte bare stille oss opp lattermilde å se på forestillingen, ååååå Darius …
Senere når vi nevnte navnet hans til Wenche (smeltet hun) kunne nesten tro hun hadde fått vinger. Bakkekontakt der i gården etter møte med Darius …
glem det ;O))

Wenches komentar til det hele * Nå har jeg kjøpt mannen i mitt liv *



Fon Darius og Anneli

* Nå har jeg kjøpt mannen i mitt liv *

Med vel overstått møte var det foringstid for hester og oss, det ble grilling ut i de sene natterstimer. Mange nye å bli kjent med, å få ta del i erfaringer ikke minst. En innholdsrik dag med mange intrykk.

Dommere

Gryende tilig opp neste dag til foring av hestene, et tettpakket program med mange deltagere. Programmet skulle begynne kl. 10.00 denne morningen
( lørdag ) Dessverre var ikke været like bra, så arrangemanget ble flyttet inn i ridehallen. Etter en del forsinkelser begynte utstillingen av vallakklassen. Heldigvis var ikke regnet langvarig, etter hingsteklassen ble den store grusbanen rigget til å utstillingen foregikk videre utendørs i sol.

Bezzi og Bocaj sammen med Per, Anita og Bettina




Oppvarmingsbanen , her er gutta i sving

Susanne og Fay

Fay og Per

Fay og Per

Marco koser seg i Solen under utstillingen

Fata Morgana og Barbell, Susanne og Anita

Den Norske gjengen spiser lunch sammen Lørdag

Kharon og Kefalos sammen med Andre





Shirac sammen med Per inne i ridehallen
speilene i kortveggen var skumle.


Premie utdelign Fata Morgana, Barbell, Per og Wenche

Premie utdeling


Inne i ridehalen fikk vi slippe hestene våre løse før vi reiste hjem.


Vrang hest som ikke ville inn på hengeren hjem ,
Wenche klarte det hun ...




Hjemover Wenche, Anita





Mat måtte vi ha på hjemveien

For oss som faktisk tok turen over til Sverige hadde det kjempe artig. Vi traff mange nye mennesker samt mange utrolige flotte hester.

Fay db Siglavy Bagdady 1902
Hun fikk sølv i Sverige, kan tro vi var stolte av henne.

Å reise på tur med hest er en fantastisk opplevelse.
Å gjenta det for vår del er garantert.

Faktisk to utstillinger blir det på oss i år, og da reiser vi med tre stykker.
Håper flere vil ta med seg sine hester på utstilling, det å beskrive det er vanskelig. Det Må bare oppleves.

mvh
Anita